Skamløs blir årets bok i Hele Rogaland leser

Skamløs blir årets bok i Hele Rogaland leser

Rogaland fylkeskommune skal dele ut 30 000 gratiseksemplarer av den slagkraftige og kritikerroste boken Skamløs til fylkets innbyggere. Boken deles ut i alle fylkets biblioteker fra lørdag 14. september.

Skamløs er skrevet av Amina Bile (f. 1998), Nancy Herz (f. 1996) og Sofia Nesrine Srour (f. 1994). De startet bevegelsen som i media blir kalt «De skamløse jentene», og som for alvor satte negativ sosial kontroll på agendaen. For sitt arbeid har de blant annet mottatt Fritt Ords Honnør (2017).

Sofia Nesrine Srour og Amina Bile. Foto: Maria Goss

– Vi synes det er veldig stas at Skamløs har blitt årets bok i Hele Rogaland leser, og vi gleder oss til å møte unge mennesker i hele Rogaland! Skamløs er en bok skrevet for unge, men som er aktuell for alle! Enten du selv kjenner på begrensninger rundt det å være den du er, eller kjenner noen som gjør det, så handler dette om deg, sier en stolt Nancy Herz.

Nancy Herz Foto: Maria Goss

Nancy Herz Foto: Maria Goss

Forfatterne skal på turné i bibliotek og videregående skoler til høsten. Hele Rogaland leser er et viktig fylkeskommunalt tiltak i forbindelse med Bokåret, en markering av at det i 2019 er 500 år siden den første norske boken ble trykket.Hva får en ung muslim som vokser opp i Norge i dag til å føle skam? Er det forskjell på den type skam en jente og en gutt kan pådra seg og familien? I så fall: Hvorfor? Boken serverer leseren samtaler mellom forfatterne, erfaringsbaserte fortellinger og anekdoter iblandet refleksjon og en god dose humor og fandenivoldskhet. Frigjøring og forvandling er nøkkelord. Den er godt illustrert og lett å lese, samtidig som bokens budskap går rett inn i sentrale problemstillinger i Norge anno 2019. Dette gjør den også interessant for voksne.

LO Rogaland viktig samarbeidspartner

Hele Rogaland leser har siden oppstarten delt ut over 380 000 bøker til innbyggerne i fylket. Målet med prosjektet er å gi befolkningen i Rogaland en felles leseopplevelse og øke interessen for litteratur. Prosjektet begynte som Hele byen leser i Stavanger i kulturhovedstadsåret 2008 og ble utvidet til å gjelde hele fylket i 2010. Rogaland fylkeskommune har prosjektansvaret og dekker bokinnkjøpet.

–  Vi er stolte over å stå bak en langvarig satsing på litteraturprosjektet Hele Rogaland leser. Det er ekstra gledelig at prosjektet i 2019 kan løfte agendaen til «de skamløse jentene». Dette er sterke kvinner med viktige stemmer, sier Anja Berggård Endresen, leder for Regional- og kulturutvalget.

LO Rogaland støtter årets prosjekt økonomisk og har en vært en viktig samarbeidspartner helt siden prosjektets oppstart.

– LO Rogaland er glade for at «Skamløs» blir årets bok. Boken er skrevet av modige kvinnelige forfattere som på en personlig måte stiller presise spørsmål ved begrensninger knyttet til kultur og religion. Boken er skrevet med åpenhet og humor, samtidig som den løfter feminismen og bidrar til debatt og diskusjon for å skape et bedre flerkulturelt samfunn, for alle. Lesing og bøker er viktig. Det fyller hodene, hjertene og kroppene våre og gir kunnskap. Denne boken gjør definitivt det, sier Eirin Sund, distriktsekretær LO Rogaland.

Tekst og bilder hentet fra Rogaland fylkeskommune (http://www.rogfk.no/Aktuelt/Skamloes-blir-aarets-bok-i-Hele-Rogaland-leser)


Denne artikkelen er henta frå Jærbiblioteka
Ekte kjærleik – finn du i Bokhylla

Ekte kjærleik – finn du i Bokhylla

Størst av dei er kjærleiken

14. februar feirar vi sjølvaste kjærleiken. Men kva er «kjærleik»? «Romantikk», «lidenskap», vil kanskje mange seie. Det er å ha så sterke kjensler for ein annan person at alt anna blir uvesentleg og ingenting kan kome mellom dei som elskar kvarandre. Dei er som meint for kvarandre.

Jaudå, det finst slik «kjærleik» i litteraturen. Tenk på Stolthet og fordom, til dømes. Det er ikkje kjærleik ved første blikk for Mr. Darcy og Elizabeth Bennet. Tvert om er begge svært skeptiske til kvarandre, kanskje til og med foraktar dei kvarandre. Likevel, eller kanskje nettopp fordi kjærleiken mellom dei tar lang tid å utvikle seg, er kjærleiken til slutt så sterk som han kan bli. «Jeg er det lykkeligste mennesket i verden.», seier Elizabeth.

Ekte kjærleik gjer oss lykkelege.

Love hurts

Det er i det minste slik vi helst vil at kjærleiken skal vere, men er han det? Kjærleiken er kanskje størst, men er han berre god?

Tenk på ordet «lid­e-nskap». Kjærleiken er liding. Han gjer vondt, som det heiter i ein gammal song.

I gresk mytologi er kjærleiksguden Eros sonen til venleiksgudinna Afrodite og krigsguden Ares. Kjærleik og krig. Kjærleik er krig. Kjærleik kan skape krig. Alle har høyrt om Romeo og Julie, som kjem frå to familiar som ligg i blodstrid med kvarandre, og at kjærleiken mellom dei er forboden. Når dei trassar forbodet, får det tragiske konsekvensar.

Kjærleiken kan vere ganske så destruktiv. Det finst truleg fleire Romeoar og Julieer i litteraturen enn Elizabether og Mr. Darcyar. Her kan nemnast den unge Werther og lidingane hans, stakkars Anna Karenina, Johannes og Victoria hos Hamsun, osb. Lista er nesten uendeleg, og blir endå lengre dersom ein tar med historier der kjærleiken til ein person ikkje blir returnert, eller der mistanken om at personen ein elskar er utru.

Dette kan vekkje sjalusi, som er ein sentral tematikk i bøkene til Marcel Proust. Her må sjølvsagt nemnast Othello av Shakespeare, der hovudpersonen heller tar livet av kvinna han elskar enn å risikere at nokon andre får henne. Han elskar henne ikkje for lite, men for mykje.

Alt er love

Alt er love, som det heiter i desse tider, men ikkje all love har vore lov. Det var lenge forbode per lov å vere homofil. Oscar Wilde blei kasta i fengsel for å vere homofil. I Den umoralske av André Gide blir det skildra ein homofil livsstil som endar tragisk. I Ensomhetens brønn av Radclyffe Hall går det heller ikkje særleg bra for den lesbiske hovudpersonen.

I dag er desse formene for kjærleik heldigvis blitt mykje meir akseptert, og kjærleik mellom to av same kjønn kan også bli skildra som like enkel og ukomplisert som den mellom to av motsette kjønn. Berre les Frå mann til mann : dikt om menns kjærleik til menn, eller den humoristiske skildringa frå 1960-70-talet i Noreg i Opp alle jordens homofile av Gerd Brantenberg. Ta også ein kikk på den mest kjende norske boka om homofil kjærleik, Villskudd av Gudmund Vindland, som kom ut i 1979, og oppfølgjaren Stjerneskudd. For nyare bøker kan du gå på biblioteket, eller lese dei som e-bøker. Søk til dømes opp ordet «homofili» i oversikta over emne i appen du bruker for å låne e-bøker.

Uansett kva form for kjærleik ein er så heldig, eller uheldig, å måtte ha opplevd, ynskjer vi med desse lesetipsa ein god valentinsdag!

 

Boktipsa i artikkelen er henta frå Nasjonalbiblioteket sitt nettbibliotek. Nasjonalbiblioteket digitaliserer systematisk bøker som er gjeve ut i Noreg. I nettbiblioteket kan du søke i fulltekst i bøker, aviser, bilete og tidsskrift. Materiale som ikkje er verna av opphavsretten er tilgjengeleg for alle på internett. Rettleiing til søk i nettbiblioteket finn du her.


Denne artikkelen er henta frå Hordaland fylkesbibliotek
Hold orden på dine lån og reservasjoner via mobilen

Hold orden på dine lån og reservasjoner via mobilen

Vi har Mobilweb, som gjør det enklere for deg å søke i bibliotekets katalog, og holde orden på dine lån og reservasjoner via mobilen.

Logg på med lånekortnummer/e-postadresse og pinkode. (Ta gjerne kontakt med biblioteket om du mangler pinkode.) Du kommer automatisk inn på Mobilweb når du klikker på «Katalogsøk» eller «Meg og mitt» fra mobilen. Du finner også strekkoden på lånekortet ditt.

Nasjonalt lånekort – ett kort, mange bibliotek

Nasjonalt lånekort – ett kort, mange bibliotek

Har du ikke fått deg et nasjonalt lånekort ennå? Da anbefaler vi at du skifter ditt lokale kort ut med et nasjonalt kort som gjelder i de aller fleste biblioteker i landet. Det er gratis og gir deg lett tilgang på andre enn ditt lokale bibliotek. Husk du må aktivisere ditt nasjonale kort hver gang du besøker et nytt bibliotek. Da henter biblioteket inn opplysningene dine som er lagret i nasjonalt register og er da klar til bruk. Hvis du liker å lese digitale bøker gjennom app’en eBokBib er nasjonalt lånekort også en fordel. Jo flere biblioteker du aktiviserer ditt kort i, jo flere bøker får du tilgang til. Du kan lese mer om nasjonalt lånekort her.

Bibliotekene i Norge samarbeider på mange måter, der i blant om en nasjonal transportordning som gjør at du kan levere inn lånte bøker på andre bibliotek. De blir da transportert tilbake til eierbiblioteket. Det eneste du bør tenke på er at det er nok lånetid igjen slik at bøkene kommer «hjem» før fristen utløper. Eventuelle overdagsgebyrer kan variere fra bibliotek til bibliotek, så du bør sette deg inn i reglene for det bibliotek du låner fra.